Normative perspektiver på undervisning

Jeg må si det er litt vanskelig å velge kun en teoretiker fra kapittel tre. Mange av de forskjellige teoretikerne og teoriene deres er viktige og mye av det flyter jo i hverandre. Men jeg liker godt Dewey og hans aktivitetspedagogikk - "Learning by doing". Dette vet jeg, av egen erfaring, at jeg lærer best når jeg knytter noe aktivt til kunnskapen. Enten det er å snakke høyt om teorien, eller prøve musikkteorien ut på instrumentet. Deweys problemmetode er også viktig.

Paulo Freires pedagogikk for de undertrykte er også veldig viktig. Hans tre punkter om dialog med kjærlighet, ydmykhet og tiltro til sine medmennesker er veldig fine. Samtidig så vet en jo ikke om dette vil fungere for alle. Kanskje det faktisk fungerer best for de som er undertrykte i samfunnet?

Freedom writers

Normativ didaktikk handler om hvordan undervisningen BØR være. Mens det analytiske hjelper oss å se, tolke og forstå det som foregår i klasserommet. Begge disse perspektivene er viktige for å kunne planlegge og utføre undervisningen. Men det er desverre ikke alltid slik at det er samsvar mellom det normative og det analytiske. Det er forskjell på hvordan undervisningen bør være og hvordan det fungerer i praksis..

I filmen freedomwriters så vi en forandring i elevene sitt liv. I alle år hadde de blitt nedprioritert. Det var ingen som hadde tro på at de kunne komme noen vei i livet. Dette som lærerne formidlet ble noe elevene til slutt trodde om seg selv. Ingen av de ville tørre å drømme om å bli noe stort. Det eneste de var opptatt av var å overleve.
Når da Eirin kom inn i klassen, engasjert og målbevisst, skjedde det noe nytt. Hun hadde tro på elevene, og hun forventet mye av elevene. Dette var nytt for dem. Jeg tror det var bare det de trengte - noen som hadde tro på at de kunne bli noe.

Ped-oppgaven

Jeg har tenkt litt på hva jeg skal skrive om i oppgaven vi skal levere i vår. Det er ikke så enkelt å finne ut av hva man skal velge når oppgavelyden er så åpen som den er. Men jeg har tenkt en del på dette med motivasjon i forhold til musikken. Hva er det som gjør at noen fortsetter med musikken og elsker det. Og hva er det som gjør at noen ikke klarer det og slutter? Er det læreren som må være motiverende/umotiverende eller ligger mye av motivasjonen hos eleven selv?

Dette er bare noen foreløpige spørsmål som dukket opp i hodet mitt. Hvordan det vil forme seg vet jeg ikke. Jeg får tenke litt mer.. =)

Utvikling av sosialt fellesskap

"Hva slags erfaringer trengs for å utvikle sosial kompetanse? Hvordan skapes et sosialt fellesskap?"

I kap 4 i "Gruppen som redskap for læring" skriver Eva Nordland om utvikling av et sosialt fellesskap. Vi er alle skapt som sosiale vesener og er skapt til å være i kontakt med andre mennesker. Dette er vi avhengige av for å få nye impulser, og det er gjerne her selvbildet vårt blir dannet og formet. Det er i et sosialt felleskap vi utvikler oss. Norland skriver at vi er avhengige av sosiale erfaringer, og at dersom disse erfaringene er tilfredsstillende over tid så vil vi vokse som mennesker. (Norland 2004:77)

"Vi trenger erfaringer om oss selv i samspill med andre - her ligger styrken eller svakheten i min identitet" (Nordland 2004:77) skriver Nordland. Vi har flere forskjellige roller i livet. Vi kan være forelder, søsken, skolekamerat, jobbkollega, nabo osv. Da gjelder det å bli bevisst på sin egen rolle i de ulike situasjonene. Det er viktig å finne ut hvem man er når man er sammen med andre. Og likeså er det viktig å tørre å være ærlig med hvem man er.

For å skape et sosialt fellesskap så er det viktig at det er et miljø med mennesker som er interessert i å bli kjent med hverandre. Det å kunne se hver enkelt i gruppa er en viktig egenskap. Det skal være et trygt fellesskap der alle blir hørt. For å få til dette må man bruke tid sammen og gjøre ting sammen for å få felles erfaringer. De felles erfaringene gjør at man forstår hverandre bedre.