Jeg må si det er litt vanskelig å velge kun en teoretiker fra kapittel tre. Mange av de forskjellige teoretikerne og teoriene deres er viktige og mye av det flyter jo i hverandre. Men jeg liker godt Dewey og hans aktivitetspedagogikk - "Learning by doing". Dette vet jeg, av egen erfaring, at jeg lærer best når jeg knytter noe aktivt til kunnskapen. Enten det er å snakke høyt om teorien, eller prøve musikkteorien ut på instrumentet. Deweys problemmetode er også viktig.
Paulo Freires pedagogikk for de undertrykte er også veldig viktig. Hans tre punkter om dialog med kjærlighet, ydmykhet og tiltro til sine medmennesker er veldig fine. Samtidig så vet en jo ikke om dette vil fungere for alle. Kanskje det faktisk fungerer best for de som er undertrykte i samfunnet?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar